Ich bin ein Feministin?

Posted on Posted in Refleksjoner om livet

“Culture does not make people. People make culture. If it is true that the full humanity of women is not our culture, then we can and must make it our culture.”
― Chimamanda Ngozi Adichie

Svaret per i dag blir vel kort sagt “ja”… Men egentlig er det noe jeg ikke har tenkt så mye over gjennom livet. Jeg har vokst opp med en mor som kom fra Polen og med begrensede ressurser tok en doktorgrad i biokjemi, studerte medisin, ble overlege med spesialisering i anestesi, var avdelingsleder og i tillegg fikk til å gjøre filantropiske prosjekter og være engasjert i forskning. Hele ideen om at ett kjønn skulle være mindre skikket til noe har aldri egentlig ikke vært et tema for meg, så derfor har jeg heller ikke akkurat brukt så mye tid på diskusjonen.

Men så kommer det jo for en dag at det ikke er så lett alltid. Gjennom samtaler, ved å følge nyhetsbildet og fra å lese forskning, er det tydelig at det eksisterer store urettferdigheter basert på hvorvidt man kommer inn i denne verden med innover- eller utovertiss. Antagelsen er at dette påvirker en lang rekke faktorer, ofte uttrykt i klisjéaktige utsagn av typen “du vet jo hvordan menn/kvinner er…” [insert synsing her].

Siden jeg nå engang bruker overvettes mye tid på psykologi i alle mulige former, så kan jeg si at vi er stort sett forbanna like som kjønn. Kognisjon, nevrologi, endokrinologi, genetikk, hjernens aktivering i ymse fenomener – grunnleggende sett ganske same same. Og de forskjellene som foreligger (og gjerne blir hausa opp no alvorlig), er gjerne på så lave effektstørrelser at den jevne person uten skikkelige måleinstrumenter uansett ikke ville merket noe særlig til det. Det er bare at ordet “effektstørrelse” gjerne ikke kommer ut i media; det selger bedre å slå i bordet med noe sensasjonelt (NYTT I VG: MENN ER BEDRE TIL Å LESE KART ENN KVINNER!!!)

Kort sagt: det er ikke egentlig slik at ett kjønn er fra Mars og ett fra Venus – det er mer at det ene er fra Sarpsborg mens det andre er fra Fredrikstad 😀

Så hva er greia med evigheter med fokus på kjønnsforskjeller? Vel, vi lar oss i stor grad blende av fenomener som mest av alt er bestemt av kultur, religion og samfunnets overbevisninger (og kanskje bare det at vi ser litt forskjellige ut). Man glemmer gjerne at en mann kan være alt fra Woody Allen til Sylvester Stallone, og at kvinner kan være alt fra Kim Kardashian til Margaret Thatcher (random eksempler – ikke heng deg opp!). Ideene som sirkulerer rundt forskjeller i lederskap, seksualitet, evner i visse “harde”/”myke” fag, intelligens osv… er bare det: ideer. Og når folk skal si hva som er typisk for det ene eller andre kjønn, så drar de fram disse prototypene, disse ideene, heller enn å gjøre litteratursøk og sjekke hva forskningen faktisk viser. Det blir mye “min erfaring er…” eller “jeg har hørt at…” – noe som så å si alltid blir feil. Det er nettopp derfor vi har den vitenskapelige metode.

Til sist er det jo også et personlig plan her, en grunn til at jeg bryr meg. For min del har jeg ganske lik deling mellom venner og venninner i kretsen min, og jeg synes det blir dumt og begrensende om jeg skal dra kjønnsorganer inn som en betingelse for hvordan interaksjonen skal være. Premisset for å henge sammen med både Jan og Janne, har å gjøre med personlighet og relasjon. Jeg ønsker at hver person møter opp som et individ, ikke som et kategorisert objekt. Det virker tilbakestående å redusere det som kan være en reise inn i en ny indre verden til “kjønn A prater til kjønn B etter fastsatte konvensjoner”. Jeg vil heller at personen skal være en portal til nye opplevelser, thank you very much.

Meh, nå har jeg revidert dette hundre ganger for å få ut tankene omtrent rett. Tror jeg gir meg der. Her er litt puddelrock som belønning:

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *