Nå koser vi oss…

Posted on Posted in #klinikerliv, Coaching

“We revel in the laxness of the path we take.”
― Charles Baudelaire

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har hatt en så enorm motstand mot det norske konseptet “kos” opp gjennom. Det kan være det er fordi jeg ikke er helt norsk, men hele ideen med slow-TV, lange timer foran peisen, å ligge og steke på en strand, sitte i timevis og bare ete osv… GNAAAAH! Altså det er faktisk min reelle indre lyd: “GNAAAAAH!”

Og jeg har nok også innsett at det ikke endrer seg. Jeg har prøvd å get into it, bli mer “koselig”. Men jeg tror konklusjonen er at dette kommer ikke til å endre seg. Når jeg blir invitert til noe som gir et ekko av “nå skal vi kose vårs”, så får jeg helt frynser. Og jeg tror årsaken er at kos, ærlig talt, egentlig er et litt lettbeint ord for “dekadanse”. Og selv for en hedonist som meg, så blir det noe som bare går helt i vranglås i meg når stillstanden når det punktet. Slappe av… ok… Sove ut… ok… Meditere… ok… Men se på en båt reke langs kysten live???

Jeg ser liksom for meg ytterpunktet: folk som ligger og friterer på en stand på Granca mens de får servert sin ørtende øl. Og hvem i perkele er det som har tid til å sitte å se på “vedkubber som brenner minutt for minutt”? Jeg skjønner at folk utenfor Norge nekter å tro at dette er mulig.

Det har jo også blitt sagt at dekadanse er fortrinnet til sivilisasjoners fall, og det er et poeng (ja, la oss ta noen ytterpunkter for dramatisk effekt). Opprinnelig var det en referanse til at det gjerne går litt skeis når fokuset blir på hva man kan komme unna med, og ledelsen sitter og skyller ned druer med vin, mens de ligger på divaner. Det er vel litt det som har blitt et problem i samfunnet også: mye fokus på hva man kan få igjen for minst mulig innsats. Nytelse blir det umiddelbart tilgjengelige her og nå fremfor å nyte av noe som er verdt noe, som krever noe.

Jeg tror kanskje det er greit å slutte å kose seg fullt så mye. Jeg tror kanskje det er helt ok å ikke føle at det er normalt å sitte og se på et skip langs norskekysten, folk som strikker på direkten, vedkubber som brenner, eller selv ligge dorsk et sted i halvkoma fordi det har en eller annen forestilt verdi. Det kan faktisk være det er litt andre ting som faktisk skaper en reell belønning, en følelse av å ha fått til noe.

Til motivasjon, en sang som er alt annet enn dorsk:

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *