Polyfili – ut av skapet

Posted on Posted in Refleksjoner om livet

“It’s quite an undertaking to start loving somebody. You have to have energy, generosity, blindness. There is even a moment right at the start where you have to jump across an abyss: if you think about it you don’t do it.”
― Jean-Paul Sartre, Nausea

Polyfili… “evnen til å elske mer enn ett menneske”. Min egen første forståelse om at det ikke er noe galt med dette, kom fra psykologen M Scott Pecks bok “The Road Less Traveled”. Her vektlegger han veldig fint at noen mennesker har kapasitet til å elske én, mens andre har kapasitet til flere (og noen ikke i det hele tatt, men det er noe mer patologisk).

Litt som de i LGBTQ gjerne opplever, så syntes jeg det var vanskelig å komme til aksept for min egen legning. På den katolske skolen jeg gikk på var det ikke noe fokus på det som lå utenfor heteronormativt monogami. Og det å prøve å ta opp denne typen temaer med uerfarne partnere i 20-årene pushet samtalen gjerne til mørke følelser som sjalusi og usikkerhet.

Jeg synes det er ganske trist, for det er ikke mørke det handler om. Som definisjonen sier, så handler det om å elske. Det er faktisk ikke primært en seksuell greie. I meg selv og i de jeg snakker med av samme sort, ser jeg mennesker som gjerne er i overkant tillitsfulle, forelsker seg lett, har en høy entusiasme for individer de møter, søker mye kontakt og gjerne har en litt naivt positiv holdning til de de liker. Det er en åpenbar sårbarhet i det, så vel som mye vakkert.

Sjalusi? Not so much, ass. Det kan være vanskelig å tro på, men det er mer åpenhet og nysgjerrighet som gjelder.

Kort sagt er opplevelsen å være en slags “født hippie”. Free love og alt det der. Å tenke på kjærlighet som noe som skal eies av noen, virker absurd og fremmed – det er jo noe som alltid ligger som et potensial i en relasjon.

Nå er ikke dette bare filosofi og opplevelse. Fra forskning ser det ut som vi kan se primært til hormonet oxytocin, som er avgjørende for nettopp tillit til andre, opplevelse av nærhet osv. Og mengden av dette hormonet er i stor grad genetisk bestemt. Har man mye av det, så er det som om man “bobler over” litt. Det skal ikke så mye til før man føler seg litt beruset i positiv forstand. Det finnes også så mangt man kan dra frem mtp hjerneaktivering, sosial læring og alt mulig for de som digger nerding…

…men jeg har egentlig bare lyst til å gi en shout out til alle dere fine elsklinger som går der ute og kjenner på dette. Du er ikke gal eller feil – det er lov å være slik. Pass heller på å havne der du får forståelse og blir satt pris på som koseklumpen du er <3

2 thoughts on “Polyfili – ut av skapet

    1. Sikkert stort rom for diskusjon her, men jeg tenker vel at polyamorøs er livsstilen som involverer multiple forhold, mens polyfili er simpelthen legningen 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *