Selvsabotasje og teleologi

Posted on Posted in Refleksjoner om livet

telos1

“Life is teleology par excellence; it is the intrinsic striving towards a goal, and the living organism is a system of directed aims which seek to fulfill themselves.”

-Carl G Jung

Beklager litt kryptisk deltittel – jeg innser at ordet teleologi ikke er det vanligste ordet å bruke. Kliner til med definisjon fra Wikipedia:

Teleologi er læren (gresk λόγος (logos)) om prosessers hensikt eller mål (gresk τέλος (telos)). Det omvendte av teleologi er kontingens. I skolastikken antok man at alle ting har en iboende tendens til å virkeliggjøre sin eksistensgrunn.

Det er en litt dust greie at psykoanalysen i dag snakker veldig lite om Jung (iaf i mainstream-varianten). På en måte skjønner jeg det – mannen bruker et veldig komplekst teoretisk rammeverk som gir de fleste hodepine før de egentlig kommer inn i “the good stuff”. Og han kom jo med mye som ikke alle synes er helt kosher, og derfor tar folk avstand til hele greia. Men noe Jung snakker om, som Freud og moderne psykodynamikk overser i stor grad, er at en del av våre psykologiske problemer kan faktisk ligge frem i tid… Dette er teleologi applisert til psykoanalyse.

Dette kan høres underlig ut. Kanskje du tenker at man må jo ha opplevd noe som har laget et traume som igjen gir oss problemer. Joda, for all del, mye kan forklares ved å referere til nåtid eller fortid. Tilknytningsvansker, traumer, relasjonelle problemer og mye annet er lurt å gå en tur “down memory lane” for å mekke på. Og oftest er det uansett et naturlig startpunkt for en analytiker/dynamiker.

Men det er mer her. En del av hva som skaper issues for oss har ikke skjedd ennå – det er forflyttet til fremtiden. Og spesielt temaet selvsabotasje har mye å gjøre med ditt dårlige forhold til ditt fremtidige selv, ikke til barnet i deg. Dette kan forklares veldig komplisert om jeg går “full on Jung”, men jeg skal gjøre det enkelt…. La meg si det slik: det du gjør i dag har en konsekvens i fremtiden. Den versjonen av deg som bestemmer deg for å drikke deg dritings i dag, må morgendagens versjon av deg betale for med en solid fyllesyke. Den versjonen av deg som over/undertrener den neste måneden, vil den fremtidige deg måtte kompensere for når selve turneringen kommer. Den versjonen av deg som spiser hamburgere hele året, vil versjonen av deg som lager nyttårsforsett betale for i svette og tårer. Den deg som tar opp masse lån i dag, vil den fremtidige deg måtte sitte på Luksusfellen og grine over.

Ok, så dette er vel så utrolig selvfølgelig at man kan spørre seg hvorfor dette har et fancy beskrivende ord, og en terapeutisk betydning.

Saken er at når man jobber psykodynamisk, så går man ofte i møte med forskjellige sider av seg selv. Jeg har snakket om dette før, men grovt sett kan man si at man tar tak i sider av seg selv som ikke har fått vokse opp, som har underutviklet adferd, kognisjon og affektmønster. Man merker plutselig i visse situasjoner at man feks oppfører seg som en vrang 7-åring, eller en ensom og forelsket 14-åring – selv om man er over 40 i kronologisk alder.

Men når vi snakker om alle disse selvsabotasjegreiene, og det ikke ligger “gammelt skrot” til grunn, så må vi se inn i fremtiden – til det vi ikke har blitt ennå. Om du velger å ikke gripe sider av deg selv i dag, så er det den 80 år gamle deg som kommer til å få svi (ikke den du var eller er akkurat nå). Og du kan snakke fortid så mye du vil uten å dytte borti denne sårheten, naturlig nok. Om du vil komme videre med din psykologiske smerte i disse tilfellene, så må du analysere og kommunisere opp mot den du ikke er ennå, men som vil bli til som resultat av hva du gjør/er nå. Det er den personen du har noe uoppgjort med, eller kanskje mest sannsynlig omvendt…

Vi er inne på teleologisk rettet terapi.

For enkelte endringer vi ønsker i oss selv, vil jeg altså påstå at det er å snakke med det i deg som foreløpig bare er potensiale; et frø. Og avhengig av intervensjonen og hva som dukker opp i møte med ditt fremtidige selv, vil det bli noe vakkert som har vokst på utfordringenes humus eller noe ødelagt og slitent som aldri ble sitt virkelige potensiale. Dette vil jeg påstå er like viktig som å helbrede svunne tiders angster.

Jeg vet dette er å dyppe en liten tå ned i et enormt felt, og jeg forenkler som bare det. Men det er en start. Så får vi se hva fremtidige innlegg bringer…

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *