Å Møte Problemene

Posted on Posted in Refleksjoner om livet

boksehansker1

“If you can make one heap of all your winnings
    And risk it on one turn of pitch-and-toss,
And lose, and start again at your beginnings
    And never breathe a word about your loss;
If you can force your heart and nerve and sinew
    To serve your turn long after they are gone,
And so hold on when there is nothing in you
    Except the Will which says to them: ‘Hold on!’”
– Utdrag fra “If” av Rudyard Kipling

Hallo bloggen,

Been a while, men du vet… shit to do 🙂 Og i går sendte jeg inn en vitenskapelig artikkel til review, og det tok rett og slett litt tid og energi å få til. Men her er vi igjen, da.

Det jeg tenkte å snakke om i dag, er både abstrakt og superkonkret samtidig: hvordan vi møter problemer. For å spisse det litt: tenk deg at noen kommer bort til deg og dytter til deg med overlegg. Du er plutselig i en konfrontasjon med et veldig tydelig problem. Du kan her da velge en del forskjellige strategier, men det koker gjerne ned til en eller annen versjon av å enten backe ut eller møte det.

Og uten å dra den metaforen noe lenger, så er livet mye på samme måten. Vi er i en verden med veldig mange konkurrerende interesser, samfunnsnormer og ikke minst en haug med totalt tilfeldige hendelser som gjør at det er litt “bumpy”. Om du da har en ting akkurat du vil fremme, så vil det bety å være villig til å møte utfordringer med ansiktet først. Det vil bety at du er villig til å gå opp i ringen med livet i andre hjørnet og veksle noen slag. Ikke at jeg er noen fan av tanken om at “livet er en kamp og et slit” på noen måte. Men det interessante er nettopp at hvis du synes det er litt ålreit å takle utfordringer, å overkomme, fighte og ta initiativ – da blir faktisk hele opplegget langt lettere. Sånn sett er kanskje konfliktmetaforen jeg opprinnelig dro frem ganske korrekt: om du faktisk er villig til å ta kampen, så er du plutselig ikke så aktuell som “offer” lenger. Når du begynner å tenne litt på selve fighten, og forvente den, så er det noe interessant som skjer.

Meeeen, det jeg beskriver over kan jo ikke fakes så lett. Enten er du villig til å ta opp kampen og se det gjennom til sluttspillet, eller så er du ikke det. Det er en veldig binær greie. Man kan ikke “ha litt trua” på noe og regne med at det bærer hele veien. Man kan ikke melde seg på en halv boksematch, gjøre et halvt prosjekt eller gå en halv turnering. Eller rettere sagt: du kan ikke gjøre det og regne med at du kommer heldig ut av det, at du “vinner”.

Nå kan det høres ut som dette er et innlegg om gatekamper og boksematcher, men det er da virkelig bare ment for å illustrere. Det det går på er om man kan møte virkeligheten med en realistisk tanke om hva en satsing innebærer, og likevel ha nok overbevisning og fres til å ta noe hele veien til det er ferdigstilt.

Rent terapeutisk, så er det gjerne å ta vekk overdreven konsekvenstankegang. I serien om lederskapspsykologi som Tal Ben-Shahar holder ved Harvard, snakker han om behovet for å ha en nærmest overdreven tro på sin evne til å komme i mål om man vil virkelig få ting til. Det er snakk om en evne til å holde en egen overbevisning selv i møte med “verdens motstand”.

Som fotnote: jeg snakker ikke om overbevisninger av typen “verden er flat” eller “vaksiner funker ikke” – tenk mer personlige prosjekter og prestasjon 😀

Sånn, da er det US Open på TV. Snakkes 😀

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *