Dr Jekyll og Mr Hyde

Posted on Posted in Coaching, Refleksjoner om livet

Dr.Jekyll_and_Mr._Hyde

“There is strong shadow where there is much light.”
― Johann Wolfgang von Goethe

Hjemme fra påsketur til mine venner i Transformative Learning miljøet i Olomouc, og Freuds hjemby Wien, er det på tide med litt psycho-babble fra yours truly. Jeg tenkte i dag å ta opp noe jeg har vært tildels innom før, men som fortjener mer utredning og presisering siden det er ofte selve “knekkpunktet” når vi snakker om reell indre utvikling. La oss dykke inn…

For å bruke en metafor, så kan vi tenke oss at vi mennesker på et vis går rundt med to personligheter: en Dr Jekyll og en Mr Hyde. Til vanlig når vi ikke presses, er vi Dr Jekyll. Vi er voksne, har ansvarsforhold, vedlikeholder relasjoner, snakker godt for oss og så videre. Det er “oss på vårt beste” – den versjonen som har blitt dyrket frem og forfinet over mange år med sosialisering, utdannelse, refleksjon og så videre.

Samtidig går vi rundt med en slags “B-personlighet”, som er omtrent som B-laget i enhver sport: ikke helt på samme nivå selv om de får spilletid. B-personligheten er det Jung beskrev som vår ikke-dominerende side, den delen som kom frem når vi har levd et ubalansert liv hvor mer og mer indre press leder til at våre skjulte deler kommer til overflaten til slutt. I kognitiv adferdsterapi sier man mer nøkternt at vi under stress (fra traumer, livets gnag, prestasjonssituasjoner eller what have you) begynner å anvende våre mer umodne og negative overbevisninger (“jeg er verdiløs”, “jeg klarer ikke noe” og lignende). I NLP (spesielt Dilts sin retning) finner vi lignende parallelle teorier. Det er mange navn på samme ikke-så-kjære barnet.

En ting som sånn sett er veldig fint med akkurat MMA og andre sporter, fagområder og disipliner der men velger å sette seg i stressende situasjoner, er at B-personligheten kommer til syne. Det er dette man i lederutvikling mener med “å invitere motstand”: man setter seg i situasjoner der ens personlige skyggesider kommer til overflaten og kan modnes frem slik at B-laget ligner mer på A-laget.

Og nettopp dette ser vi også når vi feks setter noen i en MMA-kamp. Den personen som viser frem A-personligheten på trening med gode resultater, vil som oftest gli tvert inn i B-personligheten når de kommer til arenaen (eller gjerne lenge før, faktisk). Dette gir en mulighet til utvikling, selv om det kan være en noe tung åpenbaring der og da.

For de som ikke velger å invitere til prosesser, vil gjerne B-personligheten dukke opp ufrivillig etter hvert. Vi vil alle oppleve samlivsbrudd, dødsfall, endringer i jobbsituasjon, et og annet sykehusopphold, ufine uttalelser og så videre.

Så da kan man gå inn i det hele på to måter: enten kan vi gjøre tiltak for å fortrenge B-personligheten og alle dens litt vanskelige overbevisninger, tanker og følelser (“stressmestring”). Eller vi kan utvikle vår andre side for å få den til å være like god og funksjonell (dog ofte på en ganske annen måte) som A-personligheten. Og akkurat det siste poenget i parantes er faktisk viktig: den du er når du “svitsjer” vil gjerne ha litt andre måter å agere på enn status quo delen av deg. Jeg har eksempelvis sett de som blir veldig mye mer tenkende, forsiktige, ydmyke og relasjonelle når de havner i en indre krise (aka “the Dark Night of the Soul”), mens status quo delen var langt bedre på faglig ytelse.

Dette gir også en litt artig syklus der man gjerne kommer til et punkt der man får transcendert B-personlighetens egenskaper slik at svakhetene blir styrker (god gammeldags buddhisme, men også en god tanke både i psykologi og filosofi). Resultatet er at man da ser på A-personligheten i etterkant av den nye tillærte styrken, og finner en del ting der også som må oppdateres slik at man til syvende og siste kan integrere alt for en best mulig balansert personlighet for både prestasjon (gjerne det A-delen har drevet med sånn rent tradisjonelt) og kontemplasjon (ofte det som undertrykkes i B-delen – altså det indre sårbare som blir oversett mens vi “gir gass”).

Alt i alt: ikke få panikk når du oppdager sider av deg som ikke passer med bildet av den uovervinnelige råtassen. Rett heller blikket til det indre med en forsiktig intensjon om å skape styrke av den siden som har levd i skyggen av din livsvei så langt.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *