Å fylle tomrommet

Posted on Posted in Coaching, Refleksjoner om livet

climbing_into_brain

Da var vi her igjen, og denne gang på norsk for mine lesere i hjemlandet. Vel, et av mine hjemland, i alle fall. Her jeg nå sitter i Athen har jeg akkurat sett ferdig den litt spesielle filmen “A Dangerous Method” om Jung og Freud. Heldigvis får man se Keira Knightleys brystvorter, så det er vel en bonus i en ellers middels film. Uansett har jeg tatt med meg noe fra dette verket, og det kommer helt på slutten når Jung selv uttaler sin intensjon, sitt ønske med sin versjon av psykoterapien. Han sier:

What I never accept is that what we understand has got us no where. We have to go out and reach out a territory, we have to go back to the sources of everything we believe. I don’t want to just open the door and show the patient his illness, squatting there like a toad. I want to try and find a way to help the patient reinvent himself. To send him off on a journey at the end of which is waiting the person he was always intended to be.

Dette bringer meg raskt tilbake til en samtale på chat jeg hadde med Jonas (jeg plager han mye nå i forbindelse med psykologi) der jeg uttalte:

Når man tømmer ryggsekken (løser sine traumer, konflikter og whatnot), hva er det man egentlig skaper plass til?

Sånn bortsett fra den ekstreme arrogansen i å sitte her og sitere meg selv, så tror jeg disse poengene er viktige og sammenfallende. Å gå inn for å hjelpe mennesker som på et eller annet vis føler friksjon i livet med tanken om å bringe vedkommende tilbake til nullpunktet – “normalen” – er noe som virker for meg heller meningsløst. Ikke minst tror jeg det er ekstremt vanskelig å få til da det var dette utgangspunktet, denne summen av indre og ytre omstendigheter, forårsaket problemet.

En modell med traumer som et signal om å stige til en ny høyde, om å bli mer, virker for meg som en langt mer tilfredsstillende inngangsport – både for den som hjelper og den som blir hjulpet. Dette er i praksis Jungs tanker om teleologi: at en indre krise er et signal om å vokse i en ny retning, å oppdage noe nytt i seg selv og bli mer. En mer resultatorientert innfallsvinkel.

Det kan også hjelpe å huske at i veldig mange av de tingene som folk sliter med (uansett om vi snakker mer kliniske greier eller ting som er mer passende for en coach), så krever det gjerne mye innsats og energi å opprettholde problemet. Å ha angst, frustreres i jobben, vedlikeholde et dårlig forhold, overtrene, ha spiseproblemer og alt mulig grums i livet er rett og slett utrolig krevende. Hvor Taoismen som filosofi eksempelvis forfekter “Wu Wei” (aka “go with the flow”), så er disse vondtene den rake motsetning – en slags “ikke pokker om jeg skal danse med livet, her skal det kaves!”

Derfor er også min erfaring at når vi får mekket på de rette tingene, så får vi en polariserende effekt – som er bare en fancy måte å si at det som var et problem forvandles til en styrke. Folk går fra å være oppfattet som vandrende “issues” til å bli ressurspersoner av den enkle grunn at den energien som var på Sirkel 1 (selvsentrert) plutselig nå kan brukes på 2 (venner/familie/omgivelser) og 3 (samfunn/verden).

Og dette er grunnen til at jeg gidder å drive med menneskeutvikling i det hele tatt. Jeg nyter å se mennesker gå fra å sitte fast til å gå ut og gjøre verden bedre. Å bringe noen fra å sitte og grine på bakrommet til å være nøytral er omtrent like interessant som å se maling tørke. Ikke minst må jeg si at prosesser som har som mål å bare lappe sammen noen har vært vanskelige å gjennomføre for min del (selv om jeg innser at dette også kan fint være en begrensning i meg selv).

Uansett er mitt råd til de som utvikler seg selv og andre å heller tenke på hvordan energien kan kanaliseres fra å drive et problem til å drive oppnåelse av bra ting. Just my 2 cents.

4 thoughts on “Å fylle tomrommet

  1. Jeg husker i en samtale enten med meg selv eller en annen en, (fort gjort å glemme når man er tvilling i tegnet) hvor vi snakket om forskjellen på psykologi og filosofi, selvutvikling selvrealisering og dannelse osv osv…

    Psykologi fikser problemet/problemene……and then whats next? Da kommer filosofien og tar over ettet psykologien…for det ble snakket oss i mellom at det ikke bør være for mye filosofi og eksistensialisme når man holder på å kurere traumer…men etter det; gjør vei for filosofiiii! For da kan man spekulerere filosofisk hvor man vil hen videre…

    Men på den annen side: filosofi og psykologi er i grunn gode partnere hele livet…det er kanskje samme hvilken rekkefølge vi møter herr filosofi og herr psykologi ….eller kanskje ikke…kommer an på hur man velger å bruke dem til hvilke formål….

    I grunn sitter jeg dog med inntrykk at nåtidens coaching har tatt over for dygdsetikken og andre filosofiske løyper (dannelsesperspektivet blant annet, som det het i gamle dager på norsk oa tysk før det ble selvrealisering og selvutvikling..osv)…fordi filosofien har blitt så instrumentell på universitetene og har mistet broen til folket, så skaper coachene den filosofiske broen der gapet er; demokratiserer på en måte filosofien (især den etiske biten)……

    Jeg tror du er i en tradisjon nå hvor det er behov for denne brobyggingen mellom filosofien og folket.

    1. For å si det helt kort, så er jeg helt enig. Og egentlig er dette med “visdomstradisjonen” og psykologien ganske uadskillelige. Om man ikke har sistnevnte verktøy, så kan man ikke skape rom. Hverdagen er for fylt av indre og ytre friksjon til at det er aktuelt med slike høytflyvende tanker som ens personlige mening i livet. Eksistensialisme blir redusert til mental masturbasjon snarere enn en reell innfallsvinkel til livet.

      På den annen side, om du har klart å forvandle deg til et “tabula rasa”, så er du like langt om det ikke finnes noe å bruke friheten til. Aka “sofasliter” 🙂

      Og som du selv nevnte en gang: filosofi er ikke til for å lagres som fakta, som en ren akademisk greie. Hele poenget er å kunne leve det, prøve det, ha det under huden. Ellers er man vel like langt og kan like gjerne studere noe annet 😛

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *